Innledning

Liten og ny i barnehagen er Trondheim kommune sin satsing innen Program for folkehelsearbeid 2017-2027 (Helsedirektoratet 2017) og har fokus på små barns tilvenning til barnehagen. Rapporten omhandler pilotprosjektet i Liten og ny i barnehagen, som ble gjennomført ved fire barnehager i Trondheim kommune høsten 2018. Barnehagene i pilotprosjektet prøvde ut en modell for tilvenning til barnehagen for ettåringen der barna starter i barnehagen i små grupper og foreldrene er sammen med barna i minimum fem dager. Hver av de fire barnehagene som deltok i prosjektet har skrevet en rapport der de beskriver sin egne erfaringer med utprøving av denne tilvenningsmodellen, og i tillegg har Regionalt kunnskapssenter for barn og unges psykiske helse, (RKBU Midt Norge) gjennomført en enkel evaluering av pilotprosjektet.

Denne rapporten beskriver hva pilotprosjektet gikk ut på, en oppsummering av barnehagenes erfaringer og RKBU`s evaluering, samt det videre prosjektet.

Prosjektet “Liten og ny i barnehagen” er en del av den nasjonale satsingen, Program for folkehelsearbeid i kommunene 2017-2027 (Helsedirektoratet 2017).  Programmet er en satsing for å utvikle kommunens arbeid med å fremme barn og unges psykiske helse og livskvalitet.

Fylkeskommunen leder satsinga i Trøndelag gjennom program for folkehelsearbeid 2017-2023. Programmet har til hensikt å legge til rette for en kunnskapsbasert utvikling av arbeidsmåter, tiltak og verktøy, samt stimulere til samarbeid mellom kommunesektoren og forskningsmiljøer om utviklingsarbeidet. Det legges opp til systematisk evaluering av de enkelte utviklingsprosjektene i kommunene. I Trondheim kommune har Regionalt kunnskapssenter for barn og unge (RKBU Midt-Norge, NTNU) ansvar for evalueringen av prosjektet “Liten og ny i barnehagen”.

Bakgrunn for Liten og ny i barnehagen

Bakgrunnen for Trondheim kommunes søknad til Program for folkehelsearbeid, er kommunens temaplan for psykisk helse og rus (vedtatt i bystyret januar 2017), som beskriver økt satsing på forebyggende arbeid. I Ungdata undersøkelsen våren 2017 rapporterer mange ungdommer om psykiske plager som går utover hverdagslivet. Helsestasjonene rapporterer økende bruk av ekstra konsultasjoner med foreldre i forhold til bekymring knyttet til barnets søvn, vekt, reguleringsvansker og til mestring av foreldrerollen.

Ved oppstarten av Program for folkehelsearbeid i kommunene 2017-2013, arrangerte Trondheim kommune en idé konferanse i desember 2017. Fagfolk, foreldre og representanter fra frivillige organisasjoner deltok på konferansen der det ble enighet om en satsing på tiltak for barn mellom 0-6 år. Målsettingen for tiltaket som skulle prøves ut i Trondheim kommune ble formulert slik: Trygge foreldre, godt foreldreskap og trygge barn. Gjennom videre drøftinger, blant annet med RKBU Midt-Norge, kom man fram til å prøve ut tiltak som rettet seg mot de yngste barna i barnehagen og deres foreldre, og valgte å ha fokus på en god tilvenning for ettåringene.

Det foreligger lite forskning på små barns tilvenning til barnehagen. Men flere av de studiene som er gjennomført, viser at mange små barn har emosjonelle reaksjoner som tilsier at den første tiden i barnehagen er krevende for dem (Ahnert, med flere, 2004; Datler, Datler med flere, 2012; Drugli og Undheim, 2012; Wittenberg, 2001). Separasjon fra foreldrene kan oppleves som særlig vanskelig for barn rundt ett år, fordi man ikke kan forklare hva som skjer og mange av dem enda ikke har noen klar formening om at foreldrene kommer tilbake (Tetzchner, 2012).

I dag går mer enn 80 % av 1-2 åringene i barnehage (SSB, 2018). Det betyr at de begynner i barnehagen i en fase hvor de har et stort behov for trygghet, forutsigbarhet og stabilitet, og hvor de er helt avhengig av å bli forstått og godt ivaretatt av sine omsorgspersoner. Overgangen fra å være hjemme med foreldrene til å begynne i barnehage, er den første store overgangen i et langt utdanningsløp. Det er viktig at denne overgangen blir så smidig og god som mulig, slik at de allerede her kommer inn i et positivt spor.

Prosjektets mål

På bakgrunn av nyere kunnskap om barns behov, økende antall små barn i barnehage og ny Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (Kunnskapsdepartementet, 2017) som vektlegger arbeid med overganger, kom Trondheim kommune fram til at tiltaket innenfor program for folkehelse skulle omhandle overgangen fra hjem til barnehage for de yngste barna.

Målet for prosjektet “Liten og ny i barnehagen” er å utvikle en felles modell for kvalitet i oppstart/tilvenning for de yngste barna, Trondheimsmodellen.

Prosjektet “Liten og ny i barnehagen” er organisert med en prosjektgruppe bestående av prosjektleder, som er rådgiver ved rådmannens fagstab, en prosjektkoordinator fra kommunen med bakgrunn fra barnehage og tre ansatte ved RKBU.

Pilotprosjektets innhold

Flere barnehager har de siste årene innført andre modeller for tilvenning til barnehagen for de yngste barna enn tradisjonell rutine med kun tre dager med foreldrene til stede. Jåttå barnehage i Stavanger har utviklet en foreldreaktiv oppstartsmodell, Jåttåmodellen. Lørenskog kommune har en uke fast tilvenning, en ordning som ble innført i 2017 etter et pilotprosjekt i fire barnehager i kommunen. Brundalen barnehager i Trondheim har hentet inspirasjon fra Kanvas barnehage i Røyken kommune, og har utviklet en modell for foreldreaktiv tilvenning i grupper for de yngste barna.

Gode erfaringer fra disse modellene for oppstart i barnehage la grunnlaget for utformingen av modellen for oppstart for ettåringen som er prøvd ut i pilotprosjektet. Modellen kalles foreldreaktiv tilvenning i gruppe, og innebærer at en gruppe på 3-4 ettåringer begynner samtidig i barnehagen, og at foreldre er sammen med, og har hovedansvaret for sitt barn i barnehagen minimum fem dager. To ansatte er kontaktpersoner i gruppen gjennom tilvenningsperioden. Foreldrene har det praktiske ansvaret for sitt barn (måltid, stell, legging osv.). Kontaktpersonene gjør seg gradvis kjent med barnet og tar etter hvert mer aktiv del i de praktiske oppgavene rundt barnet. Et rom i barnehagen er tilgjengelig for foreldrene i tilvenningsperioden. Der har foreldrene mulighet til å trekke seg tilbake når barnet sover, og også når barnet er klar for at foreldrene er borte fra det en liten stund.

I løpet av tilvenningsuken arrangeres en gruppesamtale med foreldrene i tilvenningsgruppen. Barnehagelærer leder samtalen. Målet med samtalen er å ha en åpen dialog der foreldrene får satt ord på deres tanker og opplevelser i forbindelse med oppstart i barnehagen.

Våren 2018 ble alle barnehager i Trondheim kommune invitert til å søke om deltagelse i pilotprosjektet. Fire barnehager ble valgt ut til å delta i pilotprosjektet. 

I pilotprosjektet var formålet å innhente erfaringer med gjennomføring av modellen, slik at nødvendige justeringer kunne gjøres før iverksetting av hovedprosjektet som gjennomføres fra og med barnehageopptaket 2019.

Barnehagene som deltok i piloten var fra hver av de fire bydelene i Trondheim kommune. Det var to kommunale og to private barnehager. Hver barnehage hadde en prosjektleder som ledet prosjektet i sin barnehage. Prosjektleder og leder deltok på møter med prosjektgruppa.

Til sammen 35 ettåringer med deres foreldre og 20 ansatte var direkte involvert i pilotprosjektet. Barnehagene i piloten hadde ulik organisering av avdelingene for de minste barna. Noen hadde egne grupper for ettåringene, andre hadde aldersblandede grupper med barn fra 1 -3 år.

Kompetanseheving for ansatte og foreldre er også en del av pilotprosjektet. RKBU hadde fagdag for alle ansatte i pilotbarnehagene med temaet barns behov for trygghet og støtte, oppstart og tilvenning. De hadde også innlegg på foreldremøter i de fire pilotbarnehagene med samme tema.

Foreldre og ansatte ble invitert til å skrive logg de 10 første dagene etter barnets oppstart i barnehagen. Cirka en måned etter oppstart gjennomførte RKBU gruppeintervju med foreldre og ansatte.

Barnehagens erfaringer

Barnehagene sammenfattet sin erfaringer fra piloten i egne rapporter og en oppsummering av disse blir presentert her.

Felles for barnehagene som deltok i piloten var et ønske om å utvikle barnehagen til å gi enda bedre kvalitet i tilbudet til barn og foreldre ved overgang fra hjem til barnehage. Ledelsen i barnehagene formidlet at de så fram til å få utviklet de ansattes kompetanse, få et felles faglig fokus og forankre kunnskapen hos personalet.

Tre av barnehagene som deltok i piloten hadde tidligere gjennomført en tradisjonell rutine ved oppstart i barnehage for de minste barna. Rutinen innebar at barna startet en og en, hadde en kontaktperson i personalet, og det var avsatt tre dager til tilvenning. En av barnehagene som deltok i piloten hadde gjennomført foreldreaktiv tilvenning i grupper som metode for tilvenning til barnehagen fra høsten 2014, de hadde imidlertid avsatt kun tre dager til tilvenning.

Alle fire barnehager hadde i sin rutine for tilvenning å arrangerte foreldremøter for nye foreldre på våren før barnet starter i barnehagen. I tre av barnehagene var barna med på foreldremøtet, som slik ble en del av en besøksdag i barnehagen før oppstart.

Tryggere barn

Etter utprøving av modellen for foreldreaktiv tilvenning vurderer barnehagene gjennomgående modellen som et bidrag til oppnåelse av større trygghet for barna i overgangen fra hjem til barnehage.

En barnehage viste til at de ved tidligere oppstartsrutiner så at barna trengte lengre tid på å bli kjent og trygg med flere voksne og andre barn enn ved foreldreaktiv tilvenning i grupper. De reflekterer over om denne modellen, der foreldrene var mer aktive medspillere i barnehagen, bidro til at barna våget å ta mer del i barnehagelivet fra første stund.

En barnehage beskrev at den største forskjellen fra tidligere oppstart var at barna var merkbart roligere. De opplevde mindre gråt blant barna, også når foreldrene ikke lenger var sammen med dem i barnehagen. De erfarte også at de fleste barna var lettere å trøste nå enn det de har opplevd tidligere. En annen barnehage fikk kommentarer fra nabo- avdelingen, som mente de opplevde en endring der barnegruppa på ett-års avdelingen var merkbart roligere i oppstarten denne høsten.

De ansatte i barnehagene vurderte at det som trygghetsskapende for barna at de ble introdusert for barnehagens dagsrytme og rutiner sammen med sine foreldre. Ved denne foreldreaktive tilvenningen var foreldrene sammen med barnet i alle aktiviteter i barnehagen (- lek,stell, måltider,legging og oppvåkning). Personalet var sammen med foreldrene i disse situasjonene og så hva barnet var vant med og kunne følge opp rutinene barnet hadde. Barnet fikk bruke den tida de trengte før de slapp personalet tettere innpå seg. Personalet i barnehagene opplevde at de gjennom denne modellen for oppstart fikk mulighet til å etablere et forhold til barna i et mer naturlig tempo. Barnehagepersonalet beskrev at de hadde observert at tilvenningsperioden gjenspeilet trygghetssirkelen (Cooper, Hoffman, Marvin, & Powell, 1999) i praksis. En barnehage skrev:

“ I løpet av de første tilvenningsdagene synes personalet det har vært interessant å se hvordan trygghetssirkelen har fungert i praksis. Det har vært spennende å observere tilknytningen mellom barn og foreldre, og hvordan barnet gradvis dag for dag har tilnærmet seg verdenen bort fra mor og far”.

Personalet i barnehagene erfarte at RKBU Midt-Norge sitt foredrag på foreldremøtet, med tema  “Barns behov for trygghet og støtte, oppstart og tilvenning”, gav foreldrene og personalet en felles forståelsesramme for tilvenning til barnehagen. De opplevde også, gjennom dette, en større forståelse fra foreldrene for måten barnehagen jobbet på for å skape trygghet for barna. Foreldremøtet ble gjennomført etter oppstart i barnehagen, og de ansatte mener det mest ideelle hadde vært om foreldrene hadde fått denne kunnskapen før barnet skulle starte i barnehagen. En barnehage skrev :

“Jeg tror at foreldrene til ettåringene er lydhøre og interessert i å gjøre sitt beste for sine barn hvis de har nok kunnskap”.

De ansatte i barnehagene beskrev verdien av at foreldrene var i barnehagen i fem dager, både med tanke på å støtte barnets naturlige tilnærming til et ukjent miljø, men også med tanke på foreldrenes opplevelse av trygghet til personalet. De ansatte mente det trolig var verdifullt og betryggende for foreldre å se dem i samspill med deres og andres barn i ulike situasjoner over flere dager. En barnehage skrev :

”Både foreldre og barn får se oss i samspill med andre barn. Foreldrene får i større grad se hvordan vi jobber og hvordan vårt samspill med barna er. Dette fører til at foreldrene blir tryggere, og bedre kjent med oss. Dette er viktig for at foreldrene kan overføre sin trygghet til barnet.”

Personalet beskrev det som en styrke for barnas opplevelse av trygghet at det var to kontaktpersoner er knyttet opp mot en gruppe barn, bl.a fordi det slik ble mindre sårbart når en av kontaktpersonene ikke var tilstede.

Foreldresamarbeid

De ansatte beskrev et godt samarbeid med foreldrene i tilvenningsperioden. De antok også at  femdagers foreldreaktiv oppstart i grupper har lagt et godt grunnlag for det videre foreldresamarbeidet. Pilot-barnehagen som tidligere hadde gjennomført foreldreaktiv oppstart i grupper skrev

«Vi synes vi har fått et enda tettere samarbeid med foreldrene etter at vi startet med foreldreaktiv tilvenning»

Denne barnehagen hadde videre en opplevelse av at foreldrene oftere ba om råd og veiledning og at personalet raskere ble fortalt om problemer familien eventuelt hadde.

De ansatte i alle fire barnehagene i piloten la vekt på at at det å være sammen med foreldrene i flere dager gjorde at en ble godt kjent, og det igjen har lagt et godt grunnlag for det videre samarbeidet.
En barnehage skrev

“Det var verdifullt å se foreldrene i samspill med sitt barn. Slik kunne vi danne oss et bilde av hvordan situasjonen var hjemme og hvilken start disse barna hadde fått på livet.”

De ansatte i barnehagene gjorde erfaring med at modellen for oppstart som ble prøvd ut i prosjektet bidro til at personalet raskere oppdaget foreldre som strevde i samspillet med sitt barn eller var utrygge på barnehagen. Personalet beskrev også en erfaring med at de lettere kom i posisjon til å gi veiledning. En barnehage skrev

“Å ha barn og foreldre i ei gruppe gir oss personalet en unik mulighet til å fange opp samspillet mellom foreldre og barn, se hvordan foreldrene regulere barnet, hvordan barnet samspiller med andre barn. Det blir også lettere å fange opp de utrygge foreldrene, så vi lettere kan følge opp dem.”

Personalet i barnehagene bemerket at de fikk mulighet til å veilede foreldrene i naturlige situasjoner, for eksempel ved stell og legging, men også i samspill med andre barn. En barnehage skrev

“ Å sitte på gulvet med en gruppe foreldre gir oss en god anledning til å veilede og sette ord på hva som skjer og hvorfor barna reagerer som de gjør”

Barnehagene hadde satt av et eget rom i barnehagen der foreldrene kunne trekke seg tilbake når barna sov, og når barnet var klar for å være litt alene uten foreldrene. Noen av barnehagene fikk gjennomført en gruppesamtale med foreldrene i løpet av oppstartsperioden. Barnehagepersonalet opplevde at det kunne være utfordrende å få til en samtale der alle foreldrene i gruppen var tilstede, på grunn av ulik søvnrytme hos barna. Personalet erfarte at de foreldrene som møttes på “foreldrerommet” fikk et verdifullt fellesskap der de kunne sitte uforstyrret og samtale over en kopp kaffe.

I en barnehage reflekterte personalet over om oppstartmodellen med foreldreaktiv tilvenning har gitt foreldrene et bedre grunnlag for samarbeid og medvirkning i barnehagen enn tidligere. De begrunnet dette med at foreldrene gjennom denne modellen for oppstart ble bedre kjent med rutinene i barnehagen. Foreldrene har gjennom å være i barnehagen sett at barnet deres er en del av en gruppe som de må fungere i, samtidig som de har sett at barnehagens ansatte også tilpasset seg barnets individuelle behov. Barnehagen skrev

“Foreldrene blir tryggere på barnehagen, da de får et bedre kjennskap til barnehagens indre liv og rutiner. Kanskje de «tørr» å komme med innspill, både positiv og negativt?”

Fellesskap

Barnehagene har erfart at foreldrene i tilvenningsgruppene har blitt kjent med hverandre og med hverandres barn. De ansatte opplevde at foreldrene hadde et felleskap som gruppe, til forskjell fra tidligere da foreldrene hadde fokus på sitt barn og det å bli kjent med de voksne på avdelingen.

En barnehage trakk fram at de antok det også skapte en større trygghet for barna når de fikk mulighet til å bli litt kjent med de andre barnas foreldre.  Dette er noe de mente kan bidra til å skape mindre uro på avdelingen f.eks. ved henting og levering.

De ansatte i barnehagene mente at gjennom å starte i grupper fikk foreldrene mulighet til å bli kjent med hverandre helt fra starten av barnehagelivet, noe som kunne bidra til å styrke opplevelsen av  tilhørighet  i foreldregruppen. En barnehage skrev:

Å bli kjent med hverandre fra starten av kan være positivt med tanke på følelsen av tilhørighet. Å være en del av en gruppe med mennesker i lignende situasjon kan gi trygghet samtidig som det kan bidra til bevisstgjøring av foreldrerollen.”

De ansatte i en av barnehagene observerte at foreldrene i tilvennings gruppa fikk en spesiell kontakt som så ut til å gi dem større trygghet når de senere kom til barnehagen på foreldremøte. De skrev “ 

«På foreldremøtet opplevde vi at de foreldrene som hadde vært en del av gruppetilvenning kjente hverandre godt, og bidro til å skape en mer avslappet stemning i foreldregruppa. Dialogen gled godt og det var lett for andre foreldre å komme på banen.”

Barnehagene observert at foreldre i tilvenningsgruppen delte sine erfaringer mellom seg. En barnehage beskriver hvordan foreldrene i tilvenningsgruppen bidro til at en familie med lite kunnskap om norsk barnehage, og lite nettverk i nærmiljøet, ble inkludert og betrygget på at oppstarten skulle går fint. Barnehagen skrev

« På slutten av tilvenningsuken opplevde vi at dette foreldreparet hadde fått en god dialog med de andre foreldrene og de mottok også råd og veiledning rundt barnets mat – og søvnvaner.”

Barnehagene beskrev at foreldrene i tilvenningsgruppene stort sett pratet sammen og virket å ha blitt godt kjent, og mente at foreldrenes kjennskap til hverandre også bidro til å skape en trygghet for barna. En av pilotbarnehagene presiserer at det hadde vært fint å se hvor godt kjent foreldrene ble med hverandre i løpet av dagene de var sammen i tilvenningsgruppen, og de reflekterte over om det at foreldre ble så godt kjent kan bidra inn mot arbeidet med forebygging av mobbing. De begrunnet dette med at en styrking av foreldrenettverket kan føre til at det blir lettere å bry seg om andre og andres barn, og tror at det også vil være lettere for foreldrene å ta opp hendelser som kan oppstå i løpet av barnehagetiden. 

Barnehagene beskrev at ved oppstart i grupper opplevde de at barna fikk et større felleskap, og ble kjent med andre barn helt fra start. En barnehage skrev:

“På samme måte som foreldrene delte erfaringer de første dagene, gjorde også barna det»

En tid etter oppstart i grupper mener de ansatte i barnehagene at de kan se at den gruppe barn som ble kjent i tilvenningsgruppen, fortsatt  kan holde sammen og at de viser glede når de møtes.

Utfordringer avdekket under piloten

Barnehagene som deltok i piloten fikk tilbud om deltakelse i mai 2018 og første prosjektmøte var i slutten av mai. Barnehagene fikk derfor kort tid til planlegging av ny modell for tilvenning for ettåringen, og foreldrene fikk beskjed først i juni om å sette av en uke til tilvenning når barnet skulle begynne i barnehagen.

Barnehagene beskrev at tid til opplæring av de ansatte i metoden foreldreaktiv tilvenning ble en utfordring og dette skapte noe usikkerhet hos de ansatte. En barnehage skrev:

“ Vi fant veien mens vi gikk og snakket godt med foreldrene underveis, men manglet kanskje noen svar i startfasen av tilvenningen”

En annen barnehage beskrev en usikkerhet blant de ansatte om hvorvidt de gjorde riktige tingene. Når skulle de ta initiativ mot barnet? Når skulle de ta over bleieskift?

RKBU hadde innlegg på foreldremøtene i september om barns behov trygghet og tilvenning. Barnehagene hadde ønsket at foreldrene fikk denne forelesningen før oppstart, noe som kunne lagt et bedre grunnlag for en felles forståelse av barns behov ved oppstart i barnehage.

De barnehagene som hadde oppstart med flere grupper opplevde at det ble utfordrende å ta imot neste gruppe uken etter at første gruppe hadde begynt. De beskrev at det trolig hadde vært mer optimalt å ha minimum en uke mellom oppstart av neste gruppe, slik at første gruppe rakk å  bli  kjent før en ny gruppe barn startet. Barnehagene som hadde 1-3 årsgrupper, erfarte at det det var  utfordrende å ta imot to- åringene som kom fra ferie på en god måte samtidig som ett-åringene startet.

Barnehagen som hadde flere fremmedspråklige foreldre opplevde at det var utfordrende å inkludere  disse foreldrene i oppstartsgruppen. De erfarte at foreldre med annen kulturbakgrunn enn norsk hadde behov for enda mer informasjon om hva en norsk barnehage er, og hvorfor det er viktig med en trygg og god oppstart. 

Barnehagene erfarte at det kunne være en fordel med oppstart på en tirsdag eller onsdag, slik at foreldre får en dag eller to sammen med barnet i barnehagen etter helgen.

Dersom begge foreldre var med barnet på tilvenning erfarte barnehagene at det ble det for mange voksne i gruppen, og noen av barna ble urolige. Barnehagene så det som positivt at begge foreldre deltok i oppstartsuken, men da med en forelder om gangen.

Loggskriving og gruppeintervju 

Barnehagene rapporterer at foreldre og ansatte stort sett var positive til å skrive logg og delta i gruppeintervju. De ansatte opplevde at flere foreldre syntes det var spennende å være med i prosjektet. Flere minoritetsspråklige foreldre ønsket ikke å skrive logg. I en av barnehagene skrev personalet logg for en forelder som ikke kunne uttrykke seg skriftlig på norsk eller engelsk.

Foreldre skrev logg i barnehagetiden den første uken, de fleste når barnet sov. I uke 2 skrev de fleste logg hjemme. Barnehagenes erfaring er at både ansatte og foreldre opplevde at spørsmålene i skjema var greie å fylle ut i uke 1. I uke 2 ble det mer utfordrende å skrive logg ut i fra spørsmålene. De ansatte i barnehagene mener det kunne vært andre spørsmål i uke 2 når foreldrene ikke var tilstede i barnehagen. De mente også at mengden loggskriving kunne vært redusert til ikke å gjelde hver dag, fordi det ble en del gjentagelser.

Oppsummering av barnehagenes erfaringer

Sammenliknet med en oppstart der barna begynner en og en og har en kontaktperson, beskrev barnehagene at de ved foreldreaktiv tilvenning opplevde at barna virket roligere enn de har vært vant til. Barnehagene erfarte også at en del foreldre ble kjent med hverandre.  De ansatte har observert at barna som startet i samme gruppe har utviklet en spesiell kontakt.

I løpet av de fem dagene barn og foreldre var sammen i barnehagen fikk personalet god tid til å bli kjent med barn og foreldre. Prosessen med å knytte barnehagen og hjemmet sammen skjedde  naturlig ved at ansatte ble kjent med foreldrene og barnets rutiner gjennom å være sammen med dem i ulike situasjoner. Samtidig har foreldrene blitt kjent med barnehagens rutiner og med personalet ved å være tilstede i barnehagen sammen med barnet over lengre tid.

Personalet erfarte at de lettere så barn og foreldre som strevde, og at de kom lettere i posisjon til veiledning. De antar at denne modellen for tilvenning generelt legger et grunnlag for et godt samarbeid med foreldrene.

Personalet i barnehagene mener foreldreaktiv tilvenning har bidratt til at foreldrene har blitt tryggere på barnehagen og på det å forlate barnet i barnehagen, noe som igjen har bidratt til at barna har blitt tryggere.

Personalet i barnehagene erfarte en usikkerhet i forhold til hvordan modellen for foreldreaktiv tilvenning i grupper i fem dager skulle gjennomføres. De kunne ønsket seg tidligere informasjon og mer opplæring i modellen. Inkludering av minoritetsspråklige foreldre opplevdes som en utfordring.

En barnehage oppsummerte sine erfaringer med modellen for foreldreaktiv tilvenning i grupper, fem dager slik

“Vi mener at foreldreaktiv tilvenning har bidratt til at foreldrene har blitt tryggere, både på personalet og på det å forlate barnet sitt i barnehagen. Med foreldrene tilstede i barnehagen over flere dager har de ansatte fått god tid til å bli godt kjent med barn og foreldre, og også veilede de i forhold til spørsmål som de måtte ha. I etterkant av tilvenningsperioden har personalet også fått tilbakemeldinger fra foreldrene at det opplevdes som trygt å kunne få god tid til å bli kjent med de ansatte, og observere samspillet mellom oss og deres barn.”

Evaluering gjennomført av RKBU Midt-Norge

Evalueringen omfatter loggnotater fra ansatte og foreldre, samt gruppeintervju med ansatte og foreldre i de 4 pilotbarnehagene. I dette kapitlet beskrives en oppsummering av funnene.

Det ble gjennomført 4 gruppeintervju med foreldre (totalt 16 foreldre, 10 mødre og 6 fedre) og 4 gruppeintervju med ansatte (totalt 11 ansatte) cirka en måned etter oppstart. Tre ansatte ved RKBU gjennomførte intervjuene basert på en strukturert intervjuguide. I tillegg ble det i barnehagene samlet inn loggnotater fra personal og ansatte for 29 barn for de første 10 dagene barnet var i barnehagen. Ingen navn på barn, foreldre eller barnehage foreligger i noen av dataene. Prosjektleder i kommunen sjekket alle loggnotat før disse ble levert til RKBU for analyse. Det ble tatt lydopptak av intervjuene og disse ble deretter transkribert. De som ble intervjuet ble bedt om ikke å bruke navn. Opptakene ble umiddelbart slettet.

Analyse av data

To ansatte ved RKBU har gått gjennom intervjuene og loggene, både hver for seg og sammen.

Intervjuene er analysert ved at det innen hvert av de områdene intervjuet omhandlet ble identifisert utsagn (meningsbærende enheter). Disse ble deretter gruppert for å få frem mønster i datamaterialet.

Det ble videre laget korte sammendrag fra alle loggnotatene og disse ble deretter sammenlignet for å finne likheter og forskjeller i materialet.

Vi presenterer her typiske mønstre fra intervjuene og loggene hver for seg.

Fra intervjuene

Gruppebasert tilvenning

Både foreldre og ansatte var gjennomgående positiv til at barn og foreldre startet i gruppe. Av positive effekter ble nevnt at man ble godt kjent med flere, det ble mindre sårbart (for eksempel ved sykdom hos de ansatte), det ble mer avslappet stemning enn når man er sammen med færre, det kan knyttes nettverk, barna fikk flere ansatte å spille på, mye læring av å se på hverandre. Flere foreldre som hadde eldre barn sa at denne modellen fungerte mye bedre enn det de hadde erfart tidligere når søsken begynte i barnehagen.

Men forbedringer trengs

Det kom frem noen negative forhold som bør drøftes nærmere. Når begge foreldre deltok, ble det for fullt i rommene og det ble for mange voksne å forholde seg til for barna. Det kan bli veldig synlig for andre foreldre hvis en strever, og hvordan forholde seg til det? Noen av de ansatte opplevde det som noe vanskelig å bli observert av foreldrene i de daglige aktivitetene. Barn som begynte uken før og ikke hadde foreldrene sine der kunne få for lite oppmerksomhet i en sårbar fase. Noen foreldre uttrykte usikkerhet rundt hva de skulle gjøre overfor de andre barna når de ble alene i rommet med barnegruppen.

Slitsomt eller ikke?

Et par ansatte opplevde at de ble mer slitne når de jobbet med en gruppe, mens andre mente det var enda mer slitsomt å ta imot ett barn og en foreldre fordi det ble mer intenst.

Gruppebasert tilvenning

En god ide som må foredles

Alle som ble intervjuet mente det er en god ide at foreldrene selv tok alt praktisk ansvar for eget barn de første dagene. Dette ble hovedsakelig begrunnet med at det var trygt for småbarna som da ble kjent med barnehagens rutiner sammen med foreldrene og gradvis kunne nærme seg de ansatte på egne premisser. Enkelte beskrev at det underveis var god dialog rundt hvem som skulle gjøre hva overfor barnet.

Andre forhold som både ansatte og foreldre vektla var at foreldrene på den måten ble godt kjent med barnehagens rutiner og innhold, samt at de ansatte ble kjent med hvordan barnet er vant til å ha det for eksempel når det skal spise, stelles og legges. De så også lettere hvem av foreldrene som trengte noe støtte fordi de strevde med rutinesituasjoner, og at det ble naturlig å ta opp slike forhold der og da når de oppstod.

Uklarhet rundt roller

Uttalelser både fra ansatte og foreldre viste imidlertid at det hadde vært uklarheter rundt dette med når og hvordan de ansatte skulle overta oppgaver overfor barnet.

De ansatte fremholdt at en del foreldre trengte støtte til selv å være aktive overfor eget barn. De mente også at det kunne være vanskelig å vite når de skulle koble seg på barnet. Foreldrene var enda tydeligere på at det manglet informasjon og en felles plan for når de ansatte skulle ta over oppgaver overfor barnet og at det burde vært mye mer dialog rundt dette. Noen sa at de ansatte virket like forvirret som dem selv vedrørende hvem som skulle gjøre hva. De mente de ansatte burde tatt mer ansvar for progresjon i kontakten med barnet. Flere foreldre savnet også informasjon om barnehagens dagsrytme, for eksempel slik at de visste når barna skulle være ute. Et par foreldre mente at de ansatte var for passive overfor barnet deres, og at de savnet større engasjement. En forelder beskrev at en ansatt tok opp barnet etter søvn allerede på dag 1 og at det fungerte svært dårlig, mens en annen måtte etterspørre på dag 3 når de skulle prøve at en ansatte gjennomførte en rutinesituasjon med barnet.

En ansatte mente det var «litt godt» når foreldrene dro og at de først da kunne begynne å jobbe ordentlig med å være sammen.

En ukes tilvenning

«Aldri mer 3 dager»

De aller fleste, både ansatte og foreldre, mente at 5 dager fungerte godt for barna, at de slo seg mer til ro enn ved 3 dagers tilvenning.  Det ble beskrevet at barna rakk å finne seg til rette i løpet av disse dagene og at man fikk mange muligheter til gode samtaler mellom ansatte og foreldre. Noen mente at det i tillegg burde være slik at den etterfølgende uken hadde korte dager.  En forelder mente at eget barn kun hadde trengt 3 dagers tilvenning og at 5 dager var for mye, men mente at yngre barn trolig trenger flere dager.

God informasjon tidlig

Det kom tydelig frem at foreldrene hadde fått for lite og for sen informasjon om at tilvenningen skulle vare en uke, og for noen bød dette på praktiske problemer å få det til. Flere ansatte mente at foreldre generelt vil være positiv til 5 dagers tilvenning, bare de får informasjon om det på et tidlig tidspunkt og om hvorfor det er bra for barnet.

Samarbeid ansatte – foreldre

Godt grunnlag

Både ansatte og foreldre beskrev at de i løpet av tilvenningen hadde blitt kjent og at de hadde fått god kontakt med hverandre. Noe kjente også hverandre fra før. Det ble på en naturlig måte snakket om en rekke tema som hadde med barna å gjøre fordi var sammen i mange situasjoner. Noen ansatte mente at foreldrene var mer åpne om egne vansker og stilte flere spørsmål om barnehagen enn de var vant til, noe de tolket som at foreldrene hadde fått tillit til dem. Flere foreldre understreket at de ansatte var åpne for forslag og at de og mente at de ansatte samarbeidet godt med dem om barnet.

Krever aktive ansatte

Noen av foreldrene fremholdt at de hadde blitt kjent med den ansatte som de hadde hatt mest kontakt med, mens andre som hadde vært mer passive overfor dem og barnet hadde de ikke etablert kontakt med.

Kontakt ansatte – barna

Gradvis prosess

De fleste ansatte og foreldre beskrev at barna synes å ha blitt kjent med flere av de ansatte. Både ansatte og foreldre viste til at barna stort sett var mest opptatt av foreldrene de første par dagene, men at de deretter viste mer og mer interesse for samspill med de ansatte. De understreket at i denne fasen var det nødvendig at de ansatte var aktive overfor barna, slik at det oppstod naturlige samspillsmuligheter. Flere, både ansatte og foreldre, viste til Trygghetssirkelen når de skulle beskrive barnas prosess med å gjøre seg kjent med de ansatte.

Noen skjær i sjøen

Noen få foreldre mente at deres barn kun hadde blitt kjent med en eller to av de ansatte, og en forelder mente at barnet ikke ble kjent med noen i løpet av tilvenningsuken.

Kontakt barn – barn

En liten gjeng

Flere ansatte og foreldre beskrev at barna som begynte sammen i gruppe har blitt kjent med hverandre etter selve tilvenningen. De ser at barna nå viser positive reaksjoner når de møtes om morgenen og at de leker sammen.

Kontakt foreldre – foreldre

Litt blandet

De ansatte mente at mange foreldre hadde etablert god kontakt i løpet av tilvenningen og at det at de er sammen over så mange dager kan fremme nettverksbygging i foreldregruppa.

Foreldrenes synspunkter var noe mer blandet. Noen fortalte at de var blitt kjent med de som de var i gruppe med, og at dette særlig fungerte godt når de satt sammen midt på dagen mens barna sov. Noen har blitt litt kjent, mens en forelder ble ikke kjent med andre på grunn av at barnet hadde en annen soverutine.

Kontakt foreldre – andre barn

Litt kjent

Foreldrene beskrev det som positivt å bli kjent med barna som deres eget barn skulle være sammen med og at de syntes det var interessant å se at barna hadde sine ulike personligheter.

De ansatte mente at foreldrene ble litt kjent med de andre barna i gruppen, for eksempel lærte de seg navnene på de andre barna. De observerte at noen foreldre ble usikker når andre barn tok kontakt med dem, og at barna kunne bli sjalu hvis et annet barn ble for opptatt av deres forelder.

Har barna slått seg til ro – ca. en måned etter?

De aller fleste har slått seg til ro

Både ansatte og foreldre mente at de fleste barna hadde funnet seg til rette i barnehagen på intervjutidspunktet. Flere ansatte sa at disse barnegruppene er roligere enn de har vært vant til tidligere når barn har begynt enkeltvis. Flere foreldre sa at dette barnet hadde slått seg langt raskere til ro i barnehagen en eldre søsken som hadde tradisjonell barnehagestart.

Ansatte fortalte at noen barn har hatt mindre reaksjoner etter en stund, men dette har gått fort over. Siden tilvenningen har barna nå også blitt kjent med andre ansatte. Flere sa at 2 åringer som ikke har begynt i gruppe, har vist mye mer uro denne høsten enn disse småbarna.

En forelder beskrev at det var vikar på tidligvaktene første uken etter tilvenning, slik at det ble en vanskelig uke for barnet med mye gråting om morgenen.

Forslag til forbedringer av modellen

På slutten av intervjuet ble deltakerne bedt om å foreslå forbedringer av tilvenningsmodellen. Her beskrives de forslagene som ble formidlet:

– Tidlig opptak fra kommunens side

– Tidlig og god informasjon til ansatte og foreldre

• Skriftlig informasjon og foreldremøte om våren
• Begrunnelser for modellen slik at alle forstår hvorfor dette er bra for barna
• Beskrivelser av hvordan gjøre det i praksis
• Avklaring av roller og prosess
• De ansatte må legge mer føringer for hva som skal skje
• Ha en god plan
• Foreldre må få informasjon om dagsplan for hele uken

– Gruppene bør settes sammen ut fra alder

– Kun en forelder i gangen

– Begynne midt i uken

– Det bør være en uke mellom to grupper, slik at den ene gruppen rekker å falle mer til ro

– Hvis en forelder ikke snakker norsk, hvordan få gruppen til å fungere? Tolk?

– Bør ha korte dager i uke 2

– Hva ved sykdom blant ansatte i uke 1 eller 2?

– 2 –åringer bør også begynne i gruppe

– Loggene må endres hvis de fortsatt skal brukes

Fra loggnotatene

Gradvis prosess

Logg notatene viste at både foreldre og ansatte observerte at barna gradvis fant seg til rette i barnehagen. De beskrev tydelige prosesser der barna først var tett på foreldrene sine og i løpet av uken var mer og mer  i samspill med de ansatte og i noen grad andre barn.

Mange nysgjerrige småbarn

Barna ble de første dagene beskrevet stort sett som nysgjerrige utforskere av barnehagen. De syntes særlig å være opptatt av de nye lekene:

«Mye å leke med», «Opptatt av å leke»

Noen barn ble beskrevet som mer forsiktige i starten:

«Usikker og klenger på mor, men tør opp etterhvert»,
«Sjenert til å begynne med»

To til tre dager tett på foreldrene

Loggene både fra foreldre og ansatte viste at så å si alle barna var tett på foreldrene sine de første 2-3 dagene. Da holdt de seg i nærheten av mor og/eller far, men beveget seg mer og mer til og fra.

«Utforsket litt etter hvert», «Beveget seg lenger og lenger bort for å se på leker»

På dag 3 virket det som om de fleste prøvde ut å la en ansatt gjennomføre en rutinesituasjon med barnet, ofte stell eller legging. Noen gjorde dette mens forelderen stod ved siden av, mens mange gjorde det alene med forelderen i nærheten i tilfelle det ikke fungerte.

«En ansatt skiftet bleie og la henne og jeg er glad for at de ansatte begynner å overta litt»

Engasjerte ansatte

Flere foreldre fremhevet at når de ansatte var aktive overfor barnet med blikk, sitter på gulvet, viste frem leker, sang sanger, var tilstede i rutinesituasjonene sammen med foreldrene, så gikk bli-kjent prosessen ganske lett for barnet. Foreldre opplevde å bli hørt når ansatte husket hva de fortalte om barnet, og de tilpasset aktivitetene til barnets interesser.

«Virker trygg på den ansatte som har gitt henne oppmerksomhet» «Ansatte tok aktiv kontakt fra dag 2, smiler til henne» «Vil at den ansatte skal synge samme sang som i går» «De ansatte er flinke til å bli kjent» «strakk armene mot en ansatt»

Noen få foreldre beskrev ansatte som de mente var for passive overfor barnet.

Litt alene på dag fire og fem

Det synes videre som de fleste foreldre forlot avdelingen en stund på dag 4 eller da 5, og at barnet da var en stund alene med de ansatte. Noen foreldre skrev at de satte stor pris på at de ansatte sendte meldinger om hvordan det gikk i løpet av dagen.

«Gikk fra for første gang (dag 5), opplever at barnet er trygg på alle» «Far gikk litt fra (dag 5). Jeg la barnet, det gikk fint» «Mor ble sendt på pauserommet (dag 4) og jeg la barnet»

Noe smårusk fra uke 1

De aller fleste, både foreldre og ansatte, beskrev den første uken som en god prosess. Noen barn både spiste og sov mindre enn normalt denne uken, ifølge foreldrene. Og noen ble beskrevet som slitne:

«Spiser mindre enn hjemme» «Frustrert og sliten også hjemme. Fikk mye kos» «Var trøtt og utilpass»

En forelder skrev at det hadde vært mer enn nok med 3 dagers tilvenning. 

Noen foreldre ble av ansatte beskrevet som usikre og de ansatte syntes å gi disse noe ekstra oppmerksomhet og støtte. En familie hadde tilvenning på to avdelinger samtidig, noe som var uheldig.

Uke 2 – stort sett en god uke

Loggene viste at uke 2 gikk fint for de fleste barna. Barna beskrevet stort sett som trygge, glade og utforskende.

«Trives, trygg, glad» «Utforsker mye på egen hånd, trives» «Interessert i andre og omgivelsene, virker trygg» «Koser seg, føler seg trygg, leker masse» «Søker de ansatte for ladning» «Alt går som en drøm»

Selv om mange av barna gråt når foreldrene gikk, viste loggene fra de ansatte at dette går raskt over.

«Litt lei seg om morgenen, går raskt over», «Litt urolig på morgenen, glad ved henting»

Ett barn ble av den ansatte beskrevet som fortsatt utrygg på dag 10, mens dette ikke ble beskrevet av foreldrene som mente barnet «koser seg og er trygg» på (dag 10).

Noen slitne småbarn

Både foreldre og ansatte beskrev at enkelte barn viste tydelige tegn på å være slitne på slutten av dagen i uke 2. Flere ansatte understreket at det var bra for barnet å ha kortere dager når de begynner å være alene i barnehagen.

«Har vært en fin tilvenning, men barnet er sliten», «Har spist mindre, virker litt utilpass», «Sliten i utetid og vi gikk inn», «Trøtt ved henting, frustrert og sutrete hjemme også. Fikk mye kos», «Sliten og ville være i armene på ettermiddagen»

Oppsummering intervju og logg

Både foreldre og ansatte uttrykte generelt positive erfaringer med gruppebasert tilvenning med foreldrene til stede i minst 5 dager. Logg-notatene viste samlet et tydelig mønster for hvordan barna fikk anledning til gradvis å gjøre seg kjent med barnehagen, og at de fleste var klar for å slippe noe taket i foreldrene på dag 4 og 5.

På det praktiske planet kom det frem flere forhold som bør forbedres. Dette gjaldt først og fremst tidligere og bedre informasjon til foreldrene, men også til de ansatte, samt at rollefordelingen mellom de ansatte og foreldrene når det gjelder hvem som gjør hva overfor barnet må avklares bedre både på forhånd og underveis. En del barn var tydelig slitne i uke 2, og flere fremhever at barna bør ha kortere dager enn vanlig denne uken.

Forbedringer og suksesskriterier

Basert på rapportene fra pilotbarnehagene samt det som kom frem under intervjuene og logg-notatene, syntes følgende punkter å være sentrale for at gruppebasert og foreldreaktiv tilvenning skal fungere:

God informasjon tidlig

Flere ansatte mente at foreldre generelt vil være positiv til 5 dagers tilvenning, bare de får informasjon om det og om hvorfor det er bra for barnet på et tidlig tidspunkt.

Informasjon om en ukes tilvenning for de minste barna bør legges ut på barnehagens nettside, slik at foreldre er klar over hvor mye tid de må sette av for oppstart i barnehage.

Skriftlig informasjon til foreldre bør sendes til foreldre rett etter at de har fått beskjed om barnehageplass. Skrivet bør inneholde begrunnelse og forklaring av foreldreaktiv tilvenning. Informasjon må gjøres tilgjengelig på flere språk.

I piloten var foreldremøtet med tema “Barns behov -trygghet og tilvenning” arrangert etter oppstart på høsten. Møte for nye foreldre bør gjennomføres på våren, slik at foreldre får kunnskap om hvorfor det er viktig at de er tilstede sammen med barnet ved oppstart i barnehage.

Barnehagene ser det er en fordel å få listene over nye barn så tidlig som mulig. Slik at de kan sette oppstartsdato og informere om ei ukes foreldredeltakelse når barnet har fått plass i barnehagen.

Aktivt inkludere fremmedspråklige foreldre

Barnehagenes erfaring er at foreldre med annet morsmål enn norsk lett blir utenfor fellesskapet. Bruk av tolk i oppstart kan bidra til å bedre situasjonen for foreldre med annet morsmål enn norsk.  Samtidig må bruk av tolk i barnemiljøet være en vurdering opp mot at det da blir flere voksne for barna å forholde seg til.

En forelder om gangen

Når begge foreldre var til stede samtidig kunne det oppleves utrygt for barna fordi det ble for mange voksne i samme areal. Begge foreldrene må gjerne delta på tilvenningen, men bare en om gangen.

Oppstart midt i uken

Det kan være lurt å at barna starter midt i uken slik at barn og foreldre får en til to dager sammen etter helgefri.

Informasjon og opplæring av ansatte

Noen ansatte i pilot barnehagene var usikker på om de gjorde de riktige tingene. Når skulle de ta initiativ overfor barnet? Når skulle de ta over bleieskift? Opplæring og god beskrivelse av modellen for foreldreaktiv tilvenning til de ansatte er nødvendig for at de skal føle seg trygge i rollen og lede foreldre og barn gjennom prosessen med tilvenning til barnehagen. De ansatte må kunne sette ord på sin pedagogiske praksis og faglig begrunne sine valg overfor foreldrene.

Informere foreldre om dagsrytme og ukeplan

Oversiktlig informasjon om dagens plan og ukas plan vil gjøre det lettere for foreldre å være aktive deltagere i barnehage dagen. Informer om dagsrytme og ukeplan, og gjerne visualiser dette ved å bruke bilder. Heng opp synlig på veggen – forutsigbarhet og oversikt. Hva trengs av klær og evt. andre ting?

Ta ledelsen

De ansatte må ha en god plan og legge føringer for hva som skal skje. De ansatte må lede gruppen barn og foreldre selv om foreldrene har ansvar for eget barn.

Engasjerte ansatte

De ansatte må ta ansvar for å opprette relasjon til barn og foreldre.

Flere foreldre fremhever at når de ansatte er aktive overfor barnet med blikk, sitter på gulvet, viser frem leker, synger sanger, er tilstede i rutinesituasjonene sammen med foreldrene, så går bli-kjent prosessen ganske lett for barnet. Foreldre opplever å bli hørt når ansatte husker hva de forteller om barnet, og at de tilpasser aktivitetene til barnets interesser.

Etikk

Ved å være tilstede i barnehagen i flere timer i en uke får foreldre mye informasjon om barn, foreldre og ansatte. Det vil derfor være nødvendig å ta opp med foreldre viktigheten av å opptre etisk i forhold til denne informasjonen.

Gode råd om hverdagen

Noen barn både spiser og sover mindre enn normalt den første uken, ifølge foreldrene. Noen barn beskrives som slitne. De ansatte bør gi foreldre gode råd om hvordan de bør tilrettelegge hverdagen i oppstartsfasen slik at barnet får muligheten til ro og avslapning på ettermiddagen og i helgene.

En uke mellom gruppene

Det bør være en uke mellom to grupper med foreldreaktiv tilvenning, slik at den første gruppen rekker å falle mer til ro. De ansatte opplevde det utfordrende å skulle ta seg av de barna som hadde gått i barnehagen tidligere, og samtidig skape ro og trygghet for de barna som akkurat har begynt å være i barnehagen uten foreldrene.

Kortere dager i uke 2

Det er krevende for barn å begynne i barnehagen, og flere av barna så ut til å være slitne i uke 2. De ansatte bør oppfordre foreldre til å planlegge litt kortere dager enn full barnehagedag den første uken barnet skal være i barnehagen uten foreldre.

2-åringene bør også begynne i gruppe

Barnehagene ser en fordel av at også 2-åringene får en oppstart med foreldreaktiv tilvenning. En barnehage beskriver at de på to års gruppen hadde vi oppstart for fire nye barn denne høsten. De erfarte at noen av disse barna og foreldrene brukte lengre tid på å bli trygg enn barna på ett års gruppen. Ved oppstart høsten 2019 har denne barnehagen besluttet at også nye barn på to års gruppen også skal gjennomføre samme modell for tilvenning.

Eget rom til foreldrene

Barnehagen bør sette av et eget rom der foreldrene kan trekke seg tilbake. Man kan gjøre rommet klart med kaffe og te, og det kan være tilgjengelig litteratur samt utstyr slik at foreldrene kan ordne plansje med familiebilder som barnet kan ha i barnehagen. Personalet må få beholde sitt pauserom uten foreldre. Tilvenningstiden er en intensiv periode for de ansatte. Ledelsen bør reflektere over hvordan man best mulig kan ta vare på de ansatte i denne perioden.

Gruppesamtale, litt vanskelig å få til

I løpet av den første uken gjennomførte noen av barnehagene gruppemøte med foreldre. Barnehagene erfarte at det var utfordrende å få samlet alle foreldre samtidig, fordi barna sov på ulike tider. Gruppesamtalen kan ta utgangspunkt i hvordan foreldrene opplever det at barnet skal starte i barnehage, dele tanker om dette. Trygghetssirkelen kan gjerne brukes.

Loggskriving

Loggene må endres dersom de fortsatt skal brukes. Barnehagene mener litt praktisk informasjon til foreldrene i forkant med tanke på enkle prinsipper for loggskriving hadde vært positivt. Både ansatte og foreldre opplevde at spørsmålene i skjemaene var greie å fylle ut i uke 1, men at det bør være andre spørsmål for uke 2 da foreldrene ikke er tilstede i barnehagen.

Foreldre med fremmedspråklig bakgrunn og som i liten eller ingen grad behersket norsk språk ønsket ikke å delta i loggskriving. Hvordan få med foreldre med annet morsmål enn norsk som informanter i prosjektet?

Dette må vi unngå

Noen foreldre opplevde å bli alene med gruppen barn, og uttrykte usikkerhet rundt hva de skulle gjøre overfor de andre barna når de ble alene i rommet med barnegruppen.

En familie hadde tilvenning på to avdelinger samtidig, noe som var uheldig i og med at de måtte forlate barnet innimellom for å være sammen med storebror.

Videre prosjektplaner

I det videre arbeidet med prosjektet vil det i 2019 bli prøvd ut tre ulike modeller for tilvenning til barnehagen for de yngste barna.

Modellen for foreldreaktiv tilvenning som ble gjennomført i piloten foredles og prøves ut i to grupper med barnehager. Den ene gruppen med barnehager vil i tillegg til foreldreaktiv tilvenning, invitere barn og foreldre til faste besøk i barnehagen i en time en gang i uken vår og sommer 2019. Den tredje gruppen med barnehager gjennomfører tradisjonell tilvenning der barna starter i barnehagen en og en, og foreldrene er sammen med barnet i tre dager.  Denne gruppen barnehager fungerer som en sammenlikningsgruppe i prosjektet.

RKBU gjennomfører en evaluering av alle tre modellene for tilvenning til barnehagen. Alle foreldre og ansatte vil bli forespurt om å besvare spørreskjema og utvalgte grupper av foreldre og ansatte vil bli trukket ut til å skrive logg og delta i gruppeintervju.

Videre i prosjektet vil det velges ut en av modellene som foredles og prøves ut i nye grupper med barnehager i 2020.

Referanser

Ahnert, L., Gunnar, M. R., Lamb, M. E., & Barthel, M. (2004). Transition to child care: Associations with infant–mother attachment, infant negative emotion, and cortisol elevations. Child Development, 75, 639-650.

Datler, W., Ereky-Stevens, K., Hover-Reisner, N., & Malmberg, L. E. (2012). Toddlers’ transition to out-of-home day care: Settling into a new care environment. Infant Behavior and Development, 35, 439-451.

Drugli, M.B. (2017). Liten i barnehagen. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

Drugli, M.B. & Lekhal, R. (2018). Livsmestring og psykisk helse. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

Drugli, M.B. & Undheim, A.M: (2012). Når små barn begynner i barnehagen. Første Steg, 2, 32-35.

Drugli, M.B., Solheim, E & Grip, M.S. (2017). Rutiner for tilvenning i norske barnehager.

Barnehagefolk, 1, 93-98.

Helsedirektoratet (2017): Program for folkehelsearbeid i kommunene 2017-2017- en satsing for å fremme barn og unges psykiske helse og livskvalitet.

Høivik, M. S., Lydersen, S., Drugli, M. B., Onsøien, R., Hansen, M. B., & Berg-Nielsen, T. S. (2015). Video feedback compared to treatment as usual in families with parent–child interactions problems: a randomized controlled trial. Child and adolescent psychiatry and mental health, 9, 3-10.

Kunnskapsdepartementet (2017). Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver.

Hentet fra https://www.udir.no/laring-og-trivsel/rammeplan/revidering-av- rammeplan/.

National Scientific Council on the Developing Child (2004). Young Children Develop in an Environment of Relationships: Working Paper No. 1. Hentet fra http://www.developingchild.harvard.edu.

National Scientific Council on the Developing Child (2010). Early experiences can alter gene expression and affect long-term development. Working Paper No. 10. Hentet fra http://www.developingchild.harvard.edu.

Schore, J. R., & Schore, A. N. (2008). Modern attachment theory: The central role of affect regulation in development and treatment. Clinical Social Work Journal, 36, 9-20.

SSB (2018). Antall barn i barnehagen.

Hentet frahttps://www.ssb.no/utdanning/statistikker/barnehager/aar-endelige/2018-04-04

Tetzchner, S. (2012). Utviklingspsykologi. Oslo: Cappelen Damm Akademisk

Wittenberg, I. (2001). The transition from home to nursery school. Infant Observation,4, 23-35.